briv fun bruklin-hayt|s (reportazh)
redaktsye

lomir bakenen zikh mit a por apikors|ishe khsid|ishe yungelayt.

ikh bin farbetn gevorn af a shabes-sude in bruklin-hayt|s fun mayn fraynd Yankev|en -- a gast in shtot --- a gevezener khosid, nigun|im-lerer, un tsumoliker pitse-yingl vos voynt in saut-bend, indiana.

ikh kum tsu forn far shkie mitbrengndik a fleshl vayn. Rokhl, a daytshke inem yivo-zumer-program, zogt b|toyres borekh-habe, "zay moykhl, nor kh'bin stond." zi hot zikh oysgelernt yidish durkhn tsuhern zikh tsu kohl-yisroel af ir kurtskhvalyedikn radio in berlin, un arbet itst vi a kelnerin.

ikh vart oyf di andere gest. zey hobn ale a sakh b|shutfes: eks-o (far ortodoksish), yidish-reders, boki in di shvartse oysyes (un teyl lamdonem in khokhmes-yovn oykh), arbetloze, un umtsufridn. af yidish ruft men zey apikors|im. af english volt men zey gerufn slekers.

beshas di gest kumen tsu geyn tsu bislekh, zitsn a por fun undz in voyntsimer. dem ketoyres [marikhuana] farteylt men. yudl, vos iz shtendik "hay" [fartoybt], redt mit hislayves vegn dem nekhtikn bob dilen -- pol saymon kontsert. ""der bokser' iz an emes khsid|ish lid", tayne|t er. durkhn shaykhes-h|parshes muzik-farvaylung-frume farvaylung kert zikh di teme af "handl erlekh", a khsid|isher versye fun bretlshpil "monopoli": "du trogst a farshtayt royt kleydl. tsol fuftsn dolar." "ir kukt televizye. geyt in geheynem. gey nisht ariber 'go'."

der estsimer filt zikh on. eyner heybt on tsu zingen "sholem-aleykhem"; teyl mentshn zingen mit, nor s'zaynen do a por dershtikte krekhtsn, un a sakh oygn kayklen zikh aruf af a sarkastishn oyfn. mendl, fun a vizhnitser mishpokhe un a student baym nyu-yorker universitet, heybt on tsu makhn kidesh, bshas yisroel-Meyer, vos arbet baym brukliner efntlekhn bibliotek, zogt, "oy, got, kh'ken dos nisht derlaydn" --- dos heyst kidesh, vos er ken nisht fartrogn, tsuzamen mit yedn zeykher fun frumkayt.

keyleb makht h|moytse. tomer du dreyst zikh mit yidishistn iz keyleb zikher dir bakant. zayn hilekh iz a staylisher, vi aroys fun a film fun di 40er (vayse shikh, vayser ontsug, dik, shvarts-geremte briln), redt un shraybt a prekhtikn yidish, un iz a goy gomer af beyde zaytn. nayn mit a halb fun tsen amerikaner yidn voltn nisht gekent makhn h|moytse mit zayn zikherkayt.

es kumt on berl, a hoykher, mit dine beyner un dem zeykher fun a bord, un heybt on a mayse vegn zayn kloymer|shtiker profesye: terorizm fun der vaytns, untershtitsn diktatorn, konter-revolutsyonern, un yedn eynem vos halt uf dem status-kvo. er iz klug un tsinish afn nihilistishn shteyger: "der daley lama iz erger fun di khinezer, andersh vi volt er gekent zitsn mit farleygte hent un derloybn az milionen zoln im haltn far a got?"

Binyomen -- a langhoriker, a shleper, a zhestikulirndiker ektsentrik -- iz fatssinirt fun di verk fun elias kaneti (dem nobel-premirtn in literatur vos iz geboyrn gevorn bay a ladino-redndiker mishpokhe in bulgarye) un bazundersh zayn bukh "masn un makht". af a hoykh-geshtimtn, ufgeregtn kohl, vi Yudl in ekstaz iber dilan, heybt er on khoyzek tsu makhn fun di yeshive-bokher|im vos kern zikh ersht um fun protest-manifestatsyes in bruklin tsi yerushelayem: "es zaynen geven toyznter yidn! toyznter yidn!" Khayem, vi Binyomen nor mer tsurikgehaltn, mit a netie tsu prepikayt, bamerkt, "yo --- punkt vi af a yenkis-geym."

zogt berl vegn kanetin, "s'zaynen dokh azoy ale religies --- a moyre far toyte: di rebbe|im, di gedoyl|im. me nemt aza moyre un ruft im on traditsye."

eyne leygt fir a debate af der teme tsvishn bertrand rusel e"h un dem lyubavitsher rebbe|n z"l; dos derfirt tsu a shmues vegn an advertayzing-kampanye far smirnof-vodka, vos der rebbe hot nisht derlebt tsu indorsirn.

der shmues tseshpalt zikh. Binyomen heybt oyf dem kotsker, dem khosid|ishn rebbe|n vos me halt zayn filosofye far a firkumer fun ekzistentsializm. vos iz geshen yener nakht, di nakht farn kotskers tsvantsik-yorikn hisboydedes? nisht shoyn zhe hot der kotsker a varf geton zayn shtrayml af di shabes-likht mit der kavone zey zoln farloshn vern ("s'iz leys din vleys dayen", hot er gedarft zogn) --- oder iz er stam meshuge gevorn, un di gantse mayse iz an oysgetrakhte fun shpetere shrayber?

berl halt az oyb dos shlofn iz a zekhtsikl fun toyt, un shlofn iz azoy gvaldik, muz der toyt zayn a groys farbrengen. "alts vos felt mir in lebn", makht er, "iz a plats tsum shlofn un a bisl nikotin. alts vos in gemore iz narishkayt."

ven di yidn zoln hobn an arbet, tsi zoln nokh hobn a farbindung tsu a kehile, volt zeyer tsinizm geven epes milder. ober fun der andere zayt: der amerikaner yidisher establishment vil dokh punkt azelkhe yidn, azlekhe nisht azoy frume, yidishlekh gelernte "epes-tsvantsiker un -draysiker"? a grupe vos ken hanoe hobn fun a shabes-sude fraytik tsu nakht|s mit kidesh un h|moytse un redn inteligent in eyn tsayt vegn khsid|izm, kaneti, un geopolitik? der yidisher hemshekh volt gehat a kiem (di ale khaveyrem zayne zaynen yidn, zeyer referents-gerem iz a yidishe) nor zey bavegn zikh fray in der nisht-yidisher gezelshaft, mentshn af der gas un yidn in shtub.

ikh loz zikh nokhn brukliner brik afn veg aheym keyn manhetn, vu dos zayn an umtsufridener yid meynt epes gor andersh.