mendele moykher-sforem

mayn (letste) nesiye

in Abstracts of Khuylot 4 (1997) vos hot zikh bavizn in The Mendele Review 1.010 zaynen do tsvey abstraktn mit a shaykhes tsu mendele moykher-sforem|s a relativ nisht-bavuster dertseylung. me hot undz gebetn mir zoln ongebn dem tekst fun der dertseylung azoy vi zi iz ibergedrukt gevorn in "Khulyot" 4 [zumer 1997], vos iz aleyn a reproduktsye fun der versye in "shtern". der sovetisher zhurnal hot gefolgt dem origineln manuskript (khuts dem, vos er hot zikh banutst mitn sovetishn oysleyg) vos hot zikh demolt gefunen in mendele-muzey in ades, nor vos iz zint demolt farfaln gegangen in a sreyfe vos hot farbrent dem muzey mitn ksav-yad in eynem. "Khulyot" hot opgedrukt abstraktn af english un yidish fun der dertseylung un fun Arn vorobeytshiks artikl vos leygt fir a smikhes tsu mendeles "di klyatshe", un er prezentirt dertsu dem tekst gufe loytn eynheytlekhn yidishn oysleyg, mit numerirte paragrafn kedey me zol zikh kenen gring farrufn deroyf. mir danken hartsik di redaktsye fun "Khulyot" vos hot gegebn ir reshus ibertsudrukn di dozike zaytlekh fun zhurnal. a) abstrakt: "mayn (letste) nesiye" dos iz mashmoes eyner fun di same letste tekstn, vos zaynen farefntlekht gevorn fun mendeles gnize. do handlt zikh vegn mendele dem moykher-sforem, beshas er iz in klem, mamesh ayngetunkt in dayges parnose. vu nemt men oyf hetsoes? blaybt, nebekh, tsu farkoyfn zayn ferdl, zayn hungerikn, oysgemoretn mitgeyer. nor ven er bagegnt zikh oyfn mark mit di grobe reyd fun di ferd-hendler --- tsit er zikh tsurik, un vert ful mit kharote un rakhmones far zayn koym zhipedikn fir-fisikn khaver. ibergedrukt fun minsker "shtern" (10 yuli 1939, 1-4).

b) abstrakt: Arn vorobeytshik, "fun mendele moykher-sforem|s laboratorye"

Arn vorobeytshik (1895-1941), velkher hot gearbet in al|ukrainisher muzey far yidisher kultur oyf mendeles nomen in ades, un iz geven der redaktor funem zamlbukh "mendele un zayn tsayt" (1939), iz gevis geven a boke in mendeles ksav-yadn. vil er take in zayn kleynem esey gebn dem leyener an ontsuherenish vegn di meglekhe farbindungen tsvishn der novele 'mayn (letste) nesiye' un mendeles vayterdike plener un verk. der iker halt er fun a smikhes tsvishn der o novele un mendeles barimte 'di kliatshe'.

mayn (letste) nesiye(*)

1. dem tsveytn elul, far a yorn, tarkhat [1869](1), hob ikh mikh mit mayn baydl sforem arayngepeklt in kiev. ikh zog arayngepeklt, makhmes, vi ir veyst, iz a yid in kiev treyf|e skhoyre. er tor zikh dort nit gefinen, saydn mit a blomb(2), dos heyst, az er tsolt poshline(3) un nemt a kupetshestvo(4). vi es hot a ponem, torn keyn yidn dort nit zitsn, nit vayl me halt zey far umerlekhe, grobe, umgebildete mentshn, vorem reyshes, azoy fayn, azoy erlekh zaynen zey dokh, lekhol hapokhes, vi tsigayner. far vos zhe geyen arum dortn tsigayner mit nokh andere shlek frank un fray? tsveytns, vos iz kupetshestvo far a simen fun erlekhkayt? me ken zayn a kupets un fort a groyser moshenek(5). dritns, voltn dokh dortn gemegt zitsn di, vos hobn a mol gelernt in shkoles, in rabiner-shuln, oykh mekhabrem un nokh azelkhe, vos zaynen zeyer fayne gelernte mentshn, khotshe-nebekh, zey hobn nit keyn gelt tsu tsoln gilde(6). vos den zhe iz der emes|er tam? dos, zayt moykhl, geyt fregn andere, kliger, farshtenderike fun mir. ikh bin nit oysn zikh do arayntsulozn in khkires un geyn in hoykhe drokhem, farkrikhn biz dem elef h|shishi... un iberikns, vos makht es oys, geloybt iz hashem yisborekh, yidn zitsn dokh fort in kiev. dortn gefint zikh haynt, on nehore, a groyse eyde yidn, zoln zikh mern. zey hobn shoyn, dankn got, a takse mit nokh azelkhe gute takones, bald efsher azoy, vi in glupsk. es kost a mol a kerbl, nu, meyle, khe!...

2. mayne gesheftn zaynen in kiev nit gegangen in bestn. der pidyen far di sforem iz geven zeyer veynik un shtekheven hot zikh nit gemakht mit vemen. b|klal iz mir dos gantse yor nit gegangen. es iz geven a finsterer, a bitere yakres. keynem iz nit gelegn in kop oystsugebn gelt oyf sforem. mayn hoypt-handl iz geven shtekh, vi der shteyger iz fun yidishe moykhrey-sforem, haynu, gor tekhiles bin ikh aroysgeforn mit tikn-shevues|lekh, tikn toyde|lekh, mit etlekhe mesekhtes "beytso" ukhedoyme, hob ikh zey arum rosh-khoydesh ov oysgebitn oyf kines, oyf tekhines, oyf mesekhte "gitin" ukhedoyme. dernokh hob ikh di minem vider oysgebitn oyf lukhes, oyf "tikuney-zoyer," oyf slikhes, oyf makhzorem, mayneh-loshn|s un tfilen-zekelekh. di dozike minem vider hob ikh osyen-tsayt oysgebitn oyf "gadles-Yoysef|s," oyf grine shaln, broder gearbete layblekh, breslever zokn un oyf dubrovner taleysem, ukhedoyme. nokh dem hob ikh vayter di zakhn gebitn oyf blekh, oyf mesh un kupervarg. kurts, ikh hob gearbet, gemakht gesheftn, oft zeyer gute, gildene gesheftn, kh'hob ibergehandlt mit a velt, un nokh ale zakhn iz bay mir in keshene geven pust. ikh veys nit, efsher geyt es in andere miskhorem oykh punkt azoy. efsher, az men zol zikh gut tsukukn, geyt es azoy mit ale bries un goldshpiners. nor ikh bin dos nit oysn.

3. ikh bin arumgegangen in eyne tsores. --- vos tut men do? --- hob ikh getrakht. oyf der stantsye kumt; mayn vayb shraybt mir, ikh zol leman hashem kumen aheym; ikh bin shoyn tsvey yor na-venad in der fremd. zi shraybt gevald, men darf dem eltern zun khasene makhn, ad mosay vet er zitsn a bokher? nokh im zitst a bsule a kale, der mekhutn pikt in kop arayn me zol shoyn khasene makhn. der khosn ken mer nit zitsn. nokh ir iz faranen nokh a bsule, un me muz zi oykh far|knas|n, shadkhonem shlogn op dos shvel. dertsu nokh hobn zikh nokh bay mir tserisn di shtivl, krikhndik oyf di kiever berg. haklal es iz mir gevezn gor nit freylekh.

4. ligndik baynakht oyfn geleger, iz bay mir geblibn ikh zol farkoyfn mayn ferdl. eyn mol, vel ikh es farshporn tsu hodeven, un tsveytns, vet nor dos gelt vos ikh vel far im nemen, tsu nuts kumen oyf hetsoes aheym. avade hot mir shtark bang geton zikh tsesheydn mit mayn ferdl, vos es iz shoyn bay mir azoy fil yorn. shoyn gants lang, az ikh hob es gekoyft, akurat in dem yor, vos ikh bin arop fun kest, un mayn vayb iz gelegn gevorn mit a finft meydl aleho-hasholem. ikh hob es genumen in shtekh far ruml un alt mesh, un fun yener tsayt on hob ikh mit im gemakht ale mayne nesiyes un oysgeforn a velt. avade iz mir nit nikhe geven zikh tsu sheydn oyf der elter mit aza gezeln, vos iz tomed gevezn azoy getray, vos hot mir nit fun eyn blote aroysgefirt un gelitn, farshvartst gevorn mit mir ineynem. nor vos hob ikh gekent beser makhn? vos tut den a mentsh nit fun zayn gezunt vegn? vifl fraynd, vifl getraye, gute fraynd, farkoyft men den nit fun parnose vegn? vos zog ikh parnose ken den nit itlekher fun undz azelkhe mentshn, i raykhe, i gebildete, vos farkoyfn zeyere harts-fraynd take gor far a kleynikayt, far a khnife, far a kerbl. oder far a gutn mitog? nit dos ober bin ikh oysn.

5. der ershter mentsh, vos hot mir in der fri opgegebn a gut-morgn bay mir oyf der stantsye, iz geven di baleboste.

6. --- gut morgn, reb mendele --- hot zi gezogt mit a kheyn --- nemt nit far umgut, vos ikh bezpokoye(7) aykh gants fri, tomer kent ir mir gebn etlekhe kerblekh, ikh vil geyn epes aynhandlen oyf yontef, haynt iz a mark-tog, efsher vet mir der reboyne-sheloylem bashern a metsie. ikh bin dokh an orem mentsh, a viste almone mit kleyne kinder.

7. --- haynt iz a mark-tog --- hob ikh mir ongerufn zeyer tsemisht --- nu, elke, haynt vel ikh aykh gebn, haynt.

8. di baleboste hot gemakht a krum ponem un iz aroysgegangen. mir iz gevorn zeyer paskudne(8) oyfn hartsn, mayn gantse hofenung iz itst gevezn dos ferdl.

9. nor eyn got veys, vi s'iz mir geven oyf dem hartsn beshas ikh bin arayngegangen in shtol. mayn ferdl, nebekh, iz gelegn ayngehoykert in tsentn, es hot gesopet, gekrekhtst un shtark gemakht mit di zaytn. lebn im iz nit geven afile keyn eyn hey, fun hober hot men shoyn gornit tsu shmues|n, zayt etlekhe teg hot der shli|mazl|nik es afile in di oygn nit ongekukt, khuts a bisl sitshke. az ikh bin tsu im tsugegangen neenter, hot er zikh mit tsores geshtelt, zikh oysgetsoygn oystsuglaykhn di alte beyner, hot oyfgeshtelt zayne oyern un oysgeshtrekt dem haldz tsu mir mit "vos du vilst. ikh vel dir shlepn mit dayne sforem kol zman es shlogt zikh nokh in mir an oder." ikh hob aropgelozt dem kop un hob mikh geshemt kukn mayn ferdl in ponem, glaykh vi ikh bin bagangen a farbrekhn. akh, hob ikh a krekhts geton un hob es ongenumen far dem poved(9) un im aroysgefirt oyf der gas.

10. ikh hob mit mayn ferdl arumgefirt hin un tsurik lebn di liverantn. eyner iz tsu mir tsugegangen, er hot a vayz geton mitn finger oyf dem ferdl un mir gefregt mit a shmeykhele:

11. --- feter, ir vilt dos farkoyfn?

12. yo --- hob ikh geentfert --- ir vilt dos koyfn?

13. --- vos toyg mir aza pgire --- hot er zikh ongerufn mit a gelekhter --- ir zolt es mit shenkn, feter, vel ikh es nit nemen.

14. nokh etlekhe zaynen tsugegangen, hobn batrakht mayn ferdl mit a gelekhter un zaynen avekgegangen, nit tsu redn mit mir afile a vort. tsum sof iz nokh eyner tsugegangen tsu mir un hot prost a zog geton:

15. a fertsiker efsher vel ikh aykh gebn far ayer drinde. vos ken den vert zayn in gantsn zayn fel? es iz durkhtsebisn, dos veydl oysgekrokhn, afile podkoves, mishteyns gezogt, vel ikh fun im nit kenen aropnemen. nu, vilt ir? --- hot er zikh nokh a mol ongerufn tsu mir --- zogt, vos shvaygt ir, feter?

16. azelkhe bizyoynes, mit azelkhe reyd hob ikh shoyn nit gekent oysshteyn. s'taytsh, farkoyfn mayn ferdl far a shpot-gelt me zol im harg|enen un aroptsien dos fel? mayn ferdl, vos hot mir gedint, un bay mir gebidevet azoy lang getray, vos bay a shlekhter tsayt fleg ikh im nit eyn mol zogn, er zol zukhn a hey in sider, vos nit eyn mol flegt er onnemen far lib a torbe mit dare shtiklekh broyt, vos ikh fleg opkoyfn oyf dem veg bay oreme layt, vos hot ongevoyrn bay mir zayn gezunt, zayn layb un lebn un a mol anidergeleygt zayn veydl, nebekh, bay di glupsker vayse khevre?

17. neyn, neyn, hob ikh gezogt, azoy shlekht akegn im vel ikh nit zayn. ikh vel es nit farkoyfn. es meg zikh zayn mit mir vos es vil zikh. un bald take hob ikh es genumen un gegangen tsurik oyf der stantsye.

---

heores [fun Sholem luria]

*. ibergedrukt loytn nusekh fun minsker "shtern" (10 yuli 1939, z' 1-4). dort gufe vert fartseykhnt az dos iz geven a ksav-yad, velkher hot zikh gefunen in al|ukrainisher muzey far yidisher kultur oyf mendeles nomen, in odes. der muzey iz, leyder, tseroybt un farbrent gevorn beshas der daytsher okupatsye in meshekh fun der tsveyter velt-milkhome.

1. b' elul tarkhat: mashmoes zumer 1869.

2. blomb: a plombe, gemeynt, mashmoes, a derloybenish ge|khasm|et mit a plombe.

3. poshline: an optsol, a shtayer.

4. kupetshestvo: a khazoke tsu firn a miskher.

5. moshenik: shvindler, dreyer, opnarer.

6. gilde: shtayer fun profesyonele balmelokhe|s un sokhrem; an optsolder branzhe.

7. bezpokoyen: matriekh zayn, madrekh-menukhe zayn.

8. paskudne: mis, shlekht.

9. poved: fun rusish: povod meynt 'leytse'.